Men det jeg ville frem til med hakuna matata, er det at det er denne regelen jeg har måtte lære meg å skulle leve litt etter, siden jeg forlot alt det kjente og kjære da jeg bestemte meg for å forlate Norge (alle venner og familie og kjente omgivelser) til fordel for Bulgaria!! Jeg var skikkelig langt nede de første dagene og kunne ikke ane hva søren jeg faktisk hadde begitt meg ut på!! Jeg mener, jeg kjente ingen, var alene i en mørk leilighet-og på toppen av dette så ble skolen utsatt EN HEL UKE (pga. valg i Hellas, det er en regel som sier at alle over 18 år må stemme,hvis ikke får de bot.. Og siden de fleste på dette kurset er fra Hellas og de fleste er over 18 år, så gav skolen oss en en uke til..) Til vanlig ville jeg vært overlykkelig, men i stede var det sykt deprimerende!!! Jeg hadde lest ut alle magasinene fra Norge, jeg hadde ikke internett og jeg turte ikke å gå ut av leiligheten siden jeg ikke kjente til noen ting av alt det ukjente der ute!! Isolat i 09.. Yeah!!
Så begynte skolen da.. Yeeej.. Eller?? ehm.. Var det bare jeg som kunne engelsk..???? Rundt meg snakka folk på tyrkisk og grek-og jeg følte meg så sykt liten med norsken min... Jeg spiste lunchen min alene, heldigvs er pultene i klasserommet plassert i en sirkel så jeg slapp å sitte alene-men jeg satt likom i midten,alene siden jeg snakket ikke med noen!!
Folk som kjenner meg vet at jeg er supersoial og elsker å snakke!! Så det var ikke med lett sinn jeg låste meg inn i leiligheten etter en hel dag på skolen uten noen nye bekjentskaper.. Neste dag tok jeg mot til meg og hoppet på en tyrkisk gruppe fra gruppa mi.. Jeg spurte om noen kunne engelsk og det var KUN en gutt som kunne.. Men vi snakka i friminuttet da og han har vært i Norge faktiak!! Og i Tromsø av alle steder-jeg ble da altså født i Tromsø på Kvinneklinikken (som er lagt ned nå for en del år siden), og jeg fant jo denne informasjonen usedvanlig interessant!! Så da fikk jeg meg en venn i friminuttene og allerede 2.dagen så ble jeg med den turkiske gruppa på cafè, ting gikk plutselig veldig fort fra her.. Jeg hadde likom venner på skolen, men man vil jo helst ha noen venner, hvrtfall en(!!), på fritiden og! Så da gjorde jeg som jeg hadde gjort å mange ganger før, spesielt denne perioden før skolen, jeg ba til Gud om å forbedre litt ting.. Takket og bad.. Og neste dag kom jeg tidligere på skolen enn jeg hadde gjort de forrige gangene.. Jeg sto utenfor klasserommet og da kom ei jente bort til meg og lurte på om jeg kunne engelsk og om jeg skulle inn i det klasserommet.. Hun var fra Cuba, og med henne så var jeg plutselig ikke den enest loneren i klassen!! Jeg tok henne veldig godt i mot, og med at jeg hadde en venn nå, så ble jeg litt tøffere når det kom til å ta kontakt med de andre folkene.. Jeg gikk med litt forskjellige folk på fritiden, alle viste seg jo å faktisk være veldig imøtekommende og villige til å innludere meg (jeg måtte bare la dem få lov først!!)..
Eudokia heter jenta som sitter ved siden av meg i klassen.. Hun er fra Hellas og vi har masse ting til fellers.. Vi har de samme interessene og de samme verdiene.. Den samme humoren, den samme stilen og vi kan snakke om alt!! Jeg ble kjent med henne en dag hun fortalte at hun skulle kjøpe bursdagsgave til tvillingsøstra si, og jeg tilbød meg å bli med siden hun hadde tenkt å gå alene (jeg hadde jo ikke noe annet å gjøre uansett, bortsett fra å sitte og glane på PC skjermen eller se en eller annen tyrkisk serie som var dubbet til bulgarsk!!) Vi fant tonen, og jeg ble invitert på cafè sammen med henne, søstra og jenta fra Cuba (vi har ikke så mye kontakt med Cuba-jenta nå da, hun er ikke helt vår type-men vi snakker jo sammen i klasserommet og sånn- men ikke så mye mer enn det..).. Dette var en periode jeg gikk veldig mye sammen med Eudokia og i slutten av november fortalte hun at hun sammen med søstra hadde tenkt å begynne å trene og om jeg ville være med.. Og det var vel gjennom dette at jeg ble kjent med Olga og.. Nå er det sånn at skal jeg gå sammen med den ene så blir jeg ikke overrasket om den andre og blir med;) Det er utrolig flott at alle oss kan gå sammne og at vi fant tonen så fort!! Jeg har fått flere bekjentskaper nå da (HELDIGVIS!!:P) men det er jo alltid noen litt nærere venner man har, og disse er da altså mine..
Når jeg tenker tilbake på de første dagene mine her så må jeg nesten klype meg i armen for å forstå at livet mitt er faktisk veldig flott og jeg må bare takke Gud for hver fantastiske dag han gir meg!! Ting har liksom bare blitt gitt meg!! Og jeg er evig takknemlig for alt jeg har:) Så tilbake til "Hakuna Matata" -"Sorgene" mine i september/oktober føles liksom så små nå, og jeg hadde liksom ikke noe å stresse over!!:D IKKE TA BEKYMRINGER PÅ FORSKUDD!! Grip dagen i dag for alt den er verdt!!!:):)
Ok, lang forklaring på en så liten ting.. Men følte liksom at jeg måtte fortelle om mine første dager her i Bulgaria når jeg først opprettet meg en blogg, og i dag har jeg litt ekstra tid og derfor er det i dag det kommer et megalangt innlegg, uten sikkert noe mening eller noe:P haha!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar