0 liv...

Ok, da er det andre innlegget på samme dagen... Livet er virkelig TØFT uten min elskede Facebook..!! Så nå kan jeg ikke fortelle kjære Malene om mitt turbulente privatliv på face, vi er så sykt flinke til å holde kontakten med private mailer på face-og det er jeg veldig glad for, for da blir ikke avstanden så stor:D Hun sendte meg i dag en mail der det sto at kanskje Cecilie og Astrid og ville komme til Bulgaria (jeg har nemlig mast veldig på henne for å få besøk!!) og at hvis de ikke ble med i løpet av to dager så ville hun bestille alene.. Jeg kan ikke svare, selv om jeg har så sykt lyst!! Har så lyst til å gire henne opp, og til å pør om jeg tolket det riktig!! Kommer du til Bulgaria nå Malene??:P Skulle så gjerne spurt sånn at jeg kunne fått visst om jeg skal glede meg nå, eller ikke..

Ok, jeg må få lov til å dele mitt mislykkede kjærlighetsliv her, siden jeg ikke kan klage til Malene..

Hvorfor er alle gutter som finner interesse i meg rene, ja la meg beklage språket mitt her, men hvorfor er de rene drittsekker?? Eller som jeg ville sagt til mine greske venner; MALAKAS!!! (det er entall da, men husker ikke hvordan flertall er..) Men du forstår tegninga?? Ok,ok.. Jeg skal gi en rask forklaring.. Vic møter en gutt.. Han er søt og snill, sier bare de rette tingene som hvor pen jeg er og alt det der.. Må innrømme at jeg kanskje lot meg skjarmere litt av at denne gutten er halvt italiensk og halvt gresk, kan gresk, fransk, italiens, engelsk og nå lærer han bulgarsk i tillegg til alle disse andre språkene-og han skal bli tannlege!! Dude! Når kom det sist en gutt som liksom kunne krysse av alle ønskene dine på lista?? Det er jo ikke å legge skjul på at jeg liker ambisiøse gutter, og at han i tilleg er høyere enn meg når jeg har de høyeste helene mine på meg var ikke akkurat negativt for han sin del, for å si det slik (ok så er jeg ikke så alt for høy selv, men det finnes så sykt mange gutter som er bare litt høyere enn meg, så når jeg får på meg helene, så blir jeg kjempelignende i forhold til dem!!)..! Men da han ville inn i et forhold allerede 2. uka etter at vi hadde truffet hverandre, fikk selvølgelig alarmklokkene i magen og hodet til å ringe!! Han purte en kveld hva jeg mente med at jeg trengte mer tid, hvor lang tid? En mnd? Mindre, mer? Ok, gutten vil vite, så da så jeg meg nødt til å fortelle han sannheten! For uansett hvor mange punkter på "guttelista" mi han fylte så falt jeg liksom ikke ordentlig for han!! Jeg spurte så snill som jeg er om ikke vi heller skulle satse på vennskap, og heller ta det videre hvis det viste seg at det var noe mer. Men det var visst ikke greit for Mr.Greker/Italianer, for i følge han så ble venner alltid venner og det ville han ikke med meg.. Og som den evige romantikeren jeg er så ble jeg enig med han om at vi kunne fortsette å se hverandre...

DEN GANG.. I dag så fortalte min kjære venninne Olga, som går i klasse med han, at en kammerat av dem begge hadde bedt henne om å advare meg om han!! Han har visst lekt seg litt med forskjellige jenter! -Og hvis jeg forsto riktig så har ikke jeg vært den eneste jenta heller mens han har varmet meg opp!! Og den eneste grunnen til at han fortsatt er interessert i meg er nok for at jeg har fortalt han at jeg ikke liker han, og han trenger for egoet sitt at jeg liker han-så da som den evige egoisten han er så fortsetter han (mine tanker, ikke noe kammeraten sa)!! Så neste gang alarmene ringer så MÅ jeg stole på dem, ikke gå rundt med i håp om at det denne gangen vil vise seg å være feil.. De har aldri tatt feil før, hvorfor lærer jeg ikke??

Jeg på min side har ikke noe i mot å høre hvor vakker jeg er, og spesielt hvor vakker jeg er mens jeg trener!! (Når jeg føler meg på bunn, i treningstøy og minimalt med sminke) så det er jo ikke akkurat negativt for selvtillitten min at han fatter interesse for meg.. Men så har jeg et lite dilemma.. Skal jeg bare prøve å unngå han, til han blir lei og det ikke blir mer av dette tullet? Eller skal jeg spille med, og når han tror han har meg, så dumper JEG han?? Den første er den snilleste, men den siste er den jeg føler mest for i øyeblikket!! Han er ikke spesielt pen heller!! Så det iriterer meg at han får så mange jenter og han bare leker seg med dem.. Men som Olga sier; Han har selvtillitten og jentene er nok også litt løse-ikke som meg som vil ha noen som er ekte og tar meg for den jeg er, og ikke hva han vil ha!!! Blæææ!!! Mitt liv er et eneste stort rot!! Men er i allefall glad for at jeg ikke falt for han da!! Så det er jo noe godt i denne historien likevel!!:) hmm..

Fyll ditt sinn med kjærlighet

Selv om jeg er 19 år nå, så er jeg mer glad i sangen nå enn første gang jeg hørte den i "Løvenes Konge" som liten! Selvfølgelig er det en litt annen mening sangen gir meg nå, enn den gjorde da.. Da jeg hørte den i filmen var den faktisk litt kjedelig, siden jeg ville at handlingen skulle fortsette og kunne ikke skjønne hvorfor de skulle forstyrre filmen med så mange sanger!! Den andre sangen var "Hakuna matata" som betyr at det finnes ingen bekymringer! Jeg ante jo ikke dette som liten.. Noe som har fått meg til å lure litt på om disse Disney filmene egentlig ikke burde bli sett på som barnefilmer-siden man får liksom så mye mer ut av dem nå!!;) Som "fyll ditt sinn med kjærlighet" er jo en kjempe koselig sang, og den er jo bare såååå søt!! La amors piiler flyy:P hihi!! Men den mest "givende" sangen har vel vært hakuna matata fordi teksten er så sykt sann som det går ann å bli!! "Du glemmer sorger som, du møter på jord, det er en problemfri filosofi". Når man er skikkelig lei av alle de negativitetene som man kan møte i løpet av en dag, et liv... Ja da er det faktisk ganske flott å tenke på hvor sann denne sangen er!! For unsett hvor langt nede og negativt ting kan se ut, så vil man på lengre sikt klare å komme seg ut... Jeg mener.. Man mister noen man er glad i, f.eks et familiemedlemm-man er skikkelig lei seg dagene rundt,og selvfølgelig i lengre tid etterpå-MEN man glemmer på en måte den store sorgen etterhvert! Etter to år så griner man ikke lengre over personen som man ville gjort før, bare ved å tenke på personen.. Hmm.. Nå høres jeg sikkert veldig lei meg ut, men jeg er faktisk ikke så veldig deppet når jeg skriver dette! Jeg slapper av på rommet mitt, med varmen på full guffe... Seinere skal jeg treffe ei venninne så skal vi kjøpe antibac og etter det på trening;) så skal vi handle litt mat etter trening og så er det hjem å spise og se på tv! I morra er det engelsktime, det blir på en måte ukas fridag, siden vi får aldri lekser-og siden jeg kan stort sett all engesken vi går gjennom-så er "engelskdagen" bare en unnskykdning for ikke å gjøre de bulgarse leksene i kveld, men heller stresse med dem i morra!!:D

Men det jeg ville frem til med hakuna matata, er det at det er denne regelen jeg har måtte lære meg å skulle leve litt etter, siden jeg forlot alt det kjente og kjære da jeg bestemte meg for å forlate Norge (alle venner og familie og kjente omgivelser) til fordel for Bulgaria!! Jeg var skikkelig langt nede de første dagene og kunne ikke ane hva søren jeg faktisk hadde begitt meg ut på!! Jeg mener, jeg kjente ingen, var alene i en mørk leilighet-og på toppen av dette så ble skolen utsatt EN HEL UKE (pga. valg i Hellas, det er en regel som sier at alle over 18 år må stemme,hvis ikke får de bot.. Og siden de fleste på dette kurset er fra Hellas og de fleste er over 18 år, så gav skolen oss en en uke til..) Til vanlig ville jeg vært overlykkelig, men i stede var det sykt deprimerende!!! Jeg hadde lest ut alle magasinene fra Norge, jeg hadde ikke internett og jeg turte ikke å gå ut av leiligheten siden jeg ikke kjente til noen ting av alt det ukjente der ute!! Isolat i 09.. Yeah!!

Så begynte skolen da.. Yeeej.. Eller?? ehm.. Var det bare jeg som kunne engelsk..???? Rundt meg snakka folk på tyrkisk og grek-og jeg følte meg så sykt liten med norsken min... Jeg spiste lunchen min alene, heldigvs er pultene i klasserommet plassert i en sirkel så jeg slapp å sitte alene-men jeg satt likom i midten,alene siden jeg snakket ikke med noen!!

Folk som kjenner meg vet at jeg er supersoial og elsker å snakke!! Så det var ikke med lett sinn jeg låste meg inn i leiligheten etter en hel dag på skolen uten noen nye bekjentskaper.. Neste dag tok jeg mot til meg og hoppet på en tyrkisk gruppe fra gruppa mi.. Jeg spurte om noen kunne engelsk og det var KUN en gutt som kunne.. Men vi snakka i friminuttet da og han har vært i Norge faktiak!! Og i Tromsø av alle steder-jeg ble da altså født i Tromsø på Kvinneklinikken (som er lagt ned nå for en del år siden), og jeg fant jo denne informasjonen usedvanlig interessant!! Så da fikk jeg meg en venn i friminuttene og allerede 2.dagen så ble jeg med den turkiske gruppa på cafè, ting gikk plutselig veldig fort fra her.. Jeg hadde likom venner på skolen, men man vil jo helst ha noen venner, hvrtfall en(!!), på fritiden og! Så da gjorde jeg som jeg hadde gjort å mange ganger før, spesielt denne perioden før skolen, jeg ba til Gud om å forbedre litt ting.. Takket og bad.. Og neste dag kom jeg tidligere på skolen enn jeg hadde gjort de forrige gangene.. Jeg sto utenfor klasserommet og da kom ei jente bort til meg og lurte på om jeg kunne engelsk og om jeg skulle inn i det klasserommet.. Hun var fra Cuba, og med henne så var jeg plutselig ikke den enest loneren i klassen!! Jeg tok henne veldig godt i mot, og med at jeg hadde en venn nå, så ble jeg litt tøffere når det kom til å ta kontakt med de andre folkene.. Jeg gikk med litt forskjellige folk på fritiden, alle viste seg jo å faktisk være veldig imøtekommende og villige til å innludere meg (jeg måtte bare la dem få lov først!!)..

Eudokia heter jenta som sitter ved siden av meg i klassen.. Hun er fra Hellas og vi har masse ting til fellers.. Vi har de samme interessene og de samme verdiene.. Den samme humoren, den samme stilen og vi kan snakke om alt!! Jeg ble kjent med henne en dag hun fortalte at hun skulle kjøpe bursdagsgave til tvillingsøstra si, og jeg tilbød meg å bli med siden hun hadde tenkt å gå alene (jeg hadde jo ikke noe annet å gjøre uansett, bortsett fra å sitte og glane på PC skjermen eller se en eller annen tyrkisk serie som var dubbet til bulgarsk!!) Vi fant tonen, og jeg ble invitert på cafè sammen med henne, søstra og jenta fra Cuba (vi har ikke så mye kontakt med Cuba-jenta nå da, hun er ikke helt vår type-men vi snakker jo sammen i klasserommet og sånn- men ikke så mye mer enn det..).. Dette var en periode jeg gikk veldig mye sammen med Eudokia og i slutten av november fortalte hun at hun sammen med søstra hadde tenkt å begynne å trene og om jeg ville være med.. Og det var vel gjennom dette at jeg ble kjent med Olga og.. Nå er det sånn at skal jeg gå sammen med den ene så blir jeg ikke overrasket om den andre og blir med;) Det er utrolig flott at alle oss kan gå sammne og at vi fant tonen så fort!! Jeg har fått flere bekjentskaper nå da (HELDIGVIS!!:P) men det er jo alltid noen litt nærere venner man har, og disse er da altså mine..

Når jeg tenker tilbake på de første dagene mine her så må jeg nesten klype meg i armen for å forstå at livet mitt er faktisk veldig flott og jeg må bare takke Gud for hver fantastiske dag han gir meg!! Ting har liksom bare blitt gitt meg!! Og jeg er evig takknemlig for alt jeg har:) Så tilbake til "Hakuna Matata" -"Sorgene" mine i september/oktober føles liksom så små nå, og jeg hadde liksom ikke noe å stresse over!!:D IKKE TA BEKYMRINGER PÅ FORSKUDD!! Grip dagen i dag for alt den er verdt!!!:):)

Ok, lang forklaring på en så liten ting.. Men følte liksom at jeg måtte fortelle om mine første dager her i Bulgaria når jeg først opprettet meg en blogg, og i dag har jeg litt ekstra tid og derfor er det i dag det kommer et megalangt innlegg, uten sikkert noe mening eller noe:P haha!!